Ofte hører jeg folk si at det er viktig av sosialpolitiske grunner å stenge skjenkingen av alkohol på utesteder så tidlig som mulig. Men jeg får ikke høre hvordan en slik stenging skal kunne bidra nevneverdig i noen retning. Årsaken ser ut til å være at de som mener tidlig stenging er nødvendig ikke vet hvorfor de mener dette.
Utesteder står for mindre enn 10% av omsetningen av alkohol i Norge. 90 % skjer altså andre steder enn ute på byen. Hvilke stengingsregler vil de ha for dette…? Dette enkle faktum gjør at utesteders stengingstidspunkter blir en dråpe å havet, bokstavelig talt, hvis en snakker om sosialpolitikk. Skjenking er nemlig ikke sosialpolitikk; det er næringspolitikk.
Her er en tankerekke: Hvis det sosialpolitisk sett er viktig å ha kontroll på skjenking av alkohol, vil det ikke da være dumt å redusere den tiden folk drikker på områder som det offentlige faktisk har en viss kontroll på? Det smarte burde være å utvide denne tiden mest mulig, få flest mulig til å velge det offentlige rom som sitt drikkested, slik at det offentlige hadde mest mulig (relativ) kontroll på det, ikke sant?
Hvor mye enklere er det ikke å ha oversikt over en persons stigende rus om vedkommende drikker på et utested framfor på et privat sted før han går ut? Det er selvsagt mye enklere.
Etter min mening bør utestedene være fylt opp fra kl.21-22 slik at de fleste valgte et utested som første møteplass – ikke et privat sted. Deretter bør de nyte alkohol i det offentlige rom framfor private rom så lenge som mulig igjennom natten. Dette fordrer rimeligere alkohol og lengre åpningstider. Det må fremdeles være forbudt å skjenke mindreårige og berusede personer.
Resultatet vil bli en bedre oversikt over alkoholinntaket enn i dag. Hvis utestedene får stenge når det passer dem er det mulig å unngå sammenstimling av mange mennesker på samme tid i byen – noe som kan hindre uro og bråk. Dette blir derfor både en sosialpolitikk vinning og en næringspolitisk vinning. Hva sier du om det?
