Det er mer enn 20 år siden jeg som politisk engasjert ungdom meldte meg inn i Fremskrittspartiet og FrPs ungdom. Liberalismen – troen på enkeltmennesket – er kjernen i FrPs ideologi. Det var dette som dro meg til partiet.
Siden den gang – og enda tidligere – har FrP blitt omtalt med de verste politiske ord en kan tenke seg (rasister, nazister, KKK, etc). Alt fordi vi utfordrer de som sitter ved makta. En skal ha guts for å være FrPer over tid, enten en er folkevalgt eller velger. FrP er et parti som alltid har blitt sett ned på og omtalt på en respektløs måte. Vi ser ut til å være født til det. Jeg kan forstå at velgerne tar en pause.
FrP tapte valget. Maktas fremstilling av virkeligheten fikk overtaket og FrP må finne seg i det. Vi må svelge unna tapet. Jeg er en FrPer langt inn i sjela, og har ingen illusjoner om at norske tabloidaviser vil omtale FrP med respekt eller anseelse i fremtiden. For pressen er vi søppel, men det tror jeg vi kan leve godt med.
Men jeg kan ikke leve godt med at FrP taper i kampen om fremstillingen av virkeligheten. Når våre egne velgere ser det som mer riktig å sitte hjemme framfor å gi sin stemme til oss er det et kraftig signal om at vi ikke har tatt tak i velgernes problemer og ikke har klart å overbevise dem om at vi har den politikken som skal til for å løse problemene.
Det er vår jobb å finne igjen velgerne. På Gjøvik mistet vi 1000 av dem. Det vil ta tid å bygge opp igjen tilliten slik at velgerne igjen vurderer oss som det beste partiet med de beste løsningene. Dette er Gjøvik FrPs eneste jobb de neste 4 årene.
