Min venn og tidligere FrP-kollega Terje Finsveen skrev et innlegg i Oppland Arbeiderblad onsdag 28.september der han utfordret meg. Jeg vil forsøke å svare så utfyllende som jeg klarer.
Terjes innlegg er knyttet til en (eller flere) nettdebatter med Bård Hoksrud, Trond Birkedal og Rune Øygard som tema. De tre politikernes forskjellige handlinger har utløst stor mediastorm og omfattende debatter både i mediene og i lokalsamfunnene.
Utfordringen i slike debatter er mange. Den Terje viser til foregikk før Øygard sto fram som “den siktede ordføreren”. Debatten gikk derfor ikke på Øygard som person, men “ordføreren” som en ukjent. Det som ble heftigst debattert fra min side var medias forskjellsbehandling av disse tre sakene.
Det er lett å anta at jeg eller andre FrPere unnskylder Birkedal og/eller Hoksrud når vi påpeker forskjellsbehandlingen i media som disse har blitt utsatt for, sammenlignet med Rune Øygard (på det tidspunkt debatten foregikk). Men det er ingen grunn til å tvile på at FrP behandlet både Birkedal-saken og Hoksrud-saken med største alvor; det vitner reaksjonene om.
Jeg vet at mange journalister og politiske kollegaer delte FrPs syn om forskjellsbehandling opp mot Øygard. Dette er sannsynligvis noe av årsaken til at han valgte å stå fram med saken til slutt. Det var sent, men prisverdig at han gjorde det, ikke minst for å fjerne spekulasjonene som gikk om hvem den siktede var.
Jeg har for vane å bruke internett til politiske debatter, både Facebook, twitter og kommentarfeltene som nettavisene legger ut under nyhetssakene sine. Til og med private blogger hender det at jeg legger ingen en og annen kommentar på et politisk synspunkt som har kommet fram. I slike fora kan debattene gå svært raskt og en kan skrive ting en nok ikke ville skrevet i et leserinnlegg eller sagt fra en talerstol. Det er ikke bare en ulempe.
Nettdebatter kan ha temperament en ikke ser ellers, noe jeg trives godt med. Jeg trives også godt med å kunne debattere med folk som har en noe rausere holdning til tolkning av hva en skriver. En kan ikke ta alt som skrives i nettdebatter i verste mening. Med det mener jeg ikke at slike debattformer er useriøse, eller ansvarsløse. Langt i fra. Men en må nok være klar over at ordvalg kan være mer direkte og tonen litt tøffere enn om debatten foregikk i et politisk møterom.
Derfor vil en finne ord som er feil. Det er feil når jeg i en debatt skriver at ordføreren har begått en forbrytelse. For selv om jenta sier at det er slik og politiet har siktet han, er det ikke riktig å omtale det som en utført forbrytelse før dom foreligger. Her har Terje helt rett.
Terje stiller meg et kontret spørsmål: Hvordan skal jeg reagere i etterkant når ryktet jeg valgte og ikke forholde meg til viser seg å stemme? Det kommer selvsagt an på situasjonen og hva saken dreier seg om. Hvis noen mener et medlem i mitt lokallag har begått en straffbar handling vil det være politiet som tar seg av det. Hvis politiet velger å sikte mitt medlem vil medlemmet si fra seg alle partiverv. Hvis saken frafalles er det ikke grunnlag for slike reaksjoner. Er ryktet av mindre alvorlig karakter – men troverdig -vil det bli vurdert om vedkommende er skikket til å være en representant for FrP. Da kan det være snakk om en samtale, litt kjeft eller sterkere reaksjoner som aktiv utmelding og eksklusjon. I saker der et medlem aktivt motarbeider partiet er det aktiv utmelding som brukes.
Jeg håper jeg har besvart de fleste utfordringene som Terje Finsveen gav i sitt innlegg. Et siste jeg kanskje kan ta med er hans kommentar om min kristne tro. I rollen som lokalpolitiker er en personlig tro sjelden et aktivt tema. Årsaken er at få saker har en vinkling som gjør det direkte aktuelt. Spørsmål om verdier, etikk og moral er jo ikke noe som troende personer har for seg selv; det er noe alle mennesker er i besittelse av. Derfor finnes det etiske retningslinjer – både i kommunen og i partiet – for det politiske og organisatoriske arbeidet.
